Hun får konkurrenter til å samarbeide, og prosjektene blir lagt merke til på ministernivå.

Selv står hun helst bakerst i rommet. 

De siste tre årene har flere næringsprosjekter fra Lofoten og Vesterålen blitt lagt merke til nasjonalt. Ser man nøye etter i papirene, er det ofte ett navn som går igjen. Inger Voie. Aldri i overskriften og sjelden på fellesbildet, men alltid der. Hun som vever i bakgrunnen slik at andre lykkes. 

For de aller fleste dukker det opp et bestemt bilde når de hører tittelen «prosjektleder»: en som holder styr på detaljene, vokter budsjettet og lever i et regneark. Inger er alt det. Men det er ikke det folk husker henne for. Det de husker, er hva som skjer med et rom når hun er i det. Folk som drar i hver sin retning: konkurrenter, grunneiere og kommuner begynner å snakke om felles mål. 

Hun setter øynene i meg: 

– Jeg håper ikke dette blir en sånn selvskrytsak. Folk fra Lofoten driver ikke med sorten. Det blir rett og slett for kleint, kjenner jeg. 

Så ler hun høyt, og peker på en skjerm fylt med oppgaver hun skal komme seg gjennom i dag: 

– I Egga kommer vi så tett på kundene at vi nesten føler vi har kollegaer i hver eneste bedrift. Det er det spesielle med Lofoten og Vesterålen: tillitsforholdet som skapes, og som gjør at vi alltid gir alt vi har. Vi motiveres ikke av fakturaen vi skal sende, men av resultatene vi skaper sammen. Jeg føler meg ikke som en konsulent, men som en som får jobbe i mange bedrifter på én gang. Det er derfor jeg elsker denne jobben, sier hun. 

Til daglig er hun senior prosjektleder i Egga Utvikling. På papiret er hun én person. I praksis er hun en hel avdeling. 

Én dag jobber hun med et fuglenettverk på Andøy som skal realisere potensialet i fuglebasert reiseliv. Den neste med en slip som skal bygge ny båtheis. Den tredje skriver hun søknad til Kulturminnefondet om fundamenteringen på et gammelt fiskevær eieren vil redde. Den fjerde planlegger hun forskningsdager på Vestvågøy, med bakteriofager på programmet. 

Der andre ville sett et virvar, finner hun energi. Hun setter seg inn i én bransje etter den andre, finner ut hvordan ting henger sammen, og leter alltid etter veien videre. Å lære noe helt nytt er ikke en bieffekt av jobben. Det er metoden. Men hvordan rekker hun alt? Inger legger armene i kryss: 

– Jeg sier oftere nei enn folk tror. Et prosjekt jeg ikke kan gi skikkelig oppmerksomhet, skal noen andre ha. Kundene mine skal aldri måtte lure på om jeg har tid til dem. 

Og det er denne kvaliteten og fokuset som også gjør at mange vil ha henne som prosjektleder. 

(foto: Egga Utvikling)

Inger og prosjektleder Bjørg-Elin Kärn i samspill på LoVe Food-konferansen. (foto: Katvin Media for LoVe Food)

Kameleonen på Moskenes

Det tydeligste eksempelet ligger rett ved fergekaia på Moskenes. Der eide Holmen Lofoten et ærverdig bryggeanlegg med flere bygninger: en kameleon gjennom tidene, som har skiftet karakter etter hva lokalsamfunnet trengte. Spørsmålet var hva Storbrygga skulle være nå. 

Det enkle svaret fantes: et klassisk reiselivsanlegg. Eller leiligheter. I stedet søkte de midler gjennom Design og Arkitektur Norge, og sammen med Plenum Tjenestedesign, arkitektkontoret Schjelderup & Gram, lokalbefolkningen og kommunen begynte de å grave. Ikke etter fasiten. Den fantes ikke, og det var poenget. 

Målet ble å finne ut hvordan Storbrygga igjen kan være kameleonen som får folk til å møtes, bygge relasjoner, lære av hverandre og kjenne samhold. Bryte ned siloene mellom turist og lokalbefolkning. 

300 ideer ble til 15 konsepter, og til slutt fire prospekter. Nå er Storbrygga solgt til nye eiere. Arbeidet gikk ikke upåaktet hen: Næringsministeren trakk fram DIP-prosjektet som ett av årets mest innovative næringsprosjekter. 

Kunde Ingunn Rasmussen, husker prosessen godt: 

– Offentlig finansiering kan ofte være så rettet mot suksess at du ender opp med å skape noe som allerede finnes. Uten DIP hadde Holmen heller ikke hatt midler til å leie inn de aller beste innenfor arkitektur, forretningsutvikling og tjenestedesign. Uten Inger, hadde vi ikke kommet heller i mål.

Inger selv snakker heller om de andre:

Inger Voie

– Så klart det var stas med anerkjennelse fra hovedstaden. Men den viktigste applausen kom da lokalbefolkninga ble stolt av ideen, og kunden kjente igjen sine egne verdier i arbeidet. Midtveis var jeg usikker på om vi kom i mål, for det var så mange hensyn å ta. Så mange mulige retninger. Men nå er dette et prosjekt jeg kjenner skikkelig stolthet av å ha bidratt til.

Sjøkrepsen som ikke ville 

Alt går heller ikke alltid etter planen. I bedriftsnettverket LoVe Food som ledes av LoVe Utvikling fikk hun lede et delprosjekt der restaurantnæringen ønsket seg lokalt fangstet skalldyr - aller helst sjøkreps. Inger gjorde som hun pleier: gikk i dialog, denne gangen med lokale fiskere, for å høre om noen kunne tenke seg å se på muligheten. Svaret ble et lærestykke. Det ble for smalt og for lite volum målt mot det dagens fiskeri gir dem. Der kunne historien endt.

Men samtalene hadde bygget nettverk og kontakter i næringen. Ett av mottakene ble medlem i LoVe Food. Et annet ble senere kunde i næringshagen innen en helt annen næring. 

– Sjøkrepsen bar seg ikke, men prosjektet ga oss nettverk og kontakter vi bruker fortsatt. Og det viste noe jeg liker: at det blir ikke alltid som planlagt. Det kan faktisk bli bedre enn planlagt, sier hun. 

Hun liker å skape løsninger som tør å vri litt på vedtatte sannheter. Tenke nytt, men alltid med mennesket i fokus. 

– Ofte strander prosjekter fordi vi ikke får til samarbeidet. Vi haster oss inn i tiltak og glemmer å bygge tillit som grunnmur. Jeg sparer så mye tid på å bygge samholdet først, og sikre at alle vet at vi skal samme vei. 

På jobb i havna på Ballstad sammen med strateg Caroline Meier

Seks grep Inger jobber med – og som får ledere til å ringe 

  • Å lande det åpne i noe konkret

    I DIP-prosjektet med Holmen Lofoten ble 300 ideer til 15 konsepter og fire investorprospekter: et beslutningsgrunnlag eieren kunne handle på, utviklet sammen med kunde og lokalsamfunn. I januar 2026 ble Storbrygga Moskenes solgt til nye eiere. 

  • Å få folk som sjelden samarbeider, rundt samme bord.

    Næringsaktører, forskningsmiljøer, kommuner og forvaltning har sjelden de samme interesser. Målet er at alle går fra bordet med et felles prosjekt og fordelt ansvar. Bedriftsnettverket Birds and Wildlife på Andøy fikk i tillegg 1 930 000,- fra Innovasjon Norge på veien. 

  • Å hente ressursene prosjektet trenger.

    En god idé trenger et språk finansiørene forstår – enten det er Innovasjon Norge, investorer, Nordland fylkeskommune, departementer eller Kulturminnefondet. Bare de siste årene har Inger bidratt til at over ti millioner er investert i regionen – enten via private investorer eller offentlig finansiering. 

  • Å gjøre det kompliserte forståelig.

    Fra fuglebasert reiseliv til bakteriofager: sette seg inn i nye bransjer, finne kjernen og formidle den slik at alle rundt bordet henger med. Ofte glemmer folk at de må forklare hvorfor deres utfordring er viktig for resten av samfunnet. Hun brenner for å skape forståelse ved hjelp av klarspråk. 

Hun kom hjem med troa

Men hva var det som fikk henne hjem igjen? Inger er fra Leknes. For tre år siden jobbet hun som markedsansvarlig i Nores – en medlemseid innkjøpsorganisasjon for hoteller og restauranter i Norge og Sverige. Hun hadde det som plommen i egget, med storbyliv, verdens beste kollegaer og store avtaler å forhandle. Men det var noe med nord. Hun overtalte sjefen til at hun kunne jobbe fra Lofoten, og tok flyttelasset og familien nordover. 

Så kom annonsen. Senior prosjektleder i Egga. Hun gjorde som hun alltid gjør: grundig research. Hun sjekket omdømmet hos det lokale næringslivet, og kjente at ja – her er det noen som «walk the talk». Hun fikk jobben, og har ikke angret: 

– Jeg husker en av de første Egga-samlingene jeg var på. Jeg skulle si noen ord til kollegaene mine, og sa at jeg hadde hatt så utrolig fine kollegaer i Nores, og at jeg ikke hadde trodd jeg skulle være så heldig å få det igjen. Men det var jeg altså. Dette er grunnen til at jeg jobber her. Vi er litt av en komposthaug for andres hager, sier hun.

Hun skulle ønske kundene fikk se Teams-kanalen der kollegaene deler nyheter om dem. Hvor mye det betyr at det faktisk går bra i regionen, og hvor mye folk bryr seg – om hverandre og om kundene. 

– Jeg tror vi alle er litt lei av kynisme og egotrips. De beste prosjektene er der vi får til samspillet, sier Inger.

Oppdragene spenner vidt. Hun fremmer sjømat fra Nordland på messer i inn- og utland, jobber med bedriftsnettverket LoVe Food ledet av Bjørg Elin Kärn for å finne bedre løsninger for distribusjon av lokalmat, og for at havnene skal ha best mulig infrastruktur. 

Av-knappen

Når arbeidsdagen ebber ut og hodet er stappfullt av andres prosjekter, finner hun roen hjemme. Hoppe på trampolina med jenta si. En fjelltur med ei venninne, en padletur i kajakk eller en ridetur. Aller helst inn i stallen. Kjenne på hestelukta, måke i boksen, og kose med hestene.  

Barndomshjemmet kjøpte hun tilbake da hun flyttet nord. Med huset følger en svær hage, blant annet et stort jordbærland og en fast liten seremoni: å gå ut med jenta si for å sjekke om det har blitt modne bær. 

– Man har aldri fritidsproblemer når man har hus og hage, ler hun.

Hun trodde hun skulle savne storbyen. Det gjorde hun ikke. I stedet kom hun hjem med en enkel arbeidsfilosofi som forklarer det meste: Hun liker å få ting til å skje. Og det er akkurat det hun er blitt kjent for: å få folk til å tro på at forandring kan skje, og så bygge strukturen som gjør det mulig. 

Gi henne et år, og det har dukket opp et nytt prosjekt i papirene et sted. Hun har den lofotspiriten som har skapt kystsamfunnene her ute. Noe som sitter i ryggmargen. En seig vilje til å skape muligheter der andre ser begrensninger. 

Kall det stahet. Eller innovasjonskraft. Eller det vi kaller det her: Inger Voie. 

Fakta om Inger Voie 

Stilling: Senior prosjektleder i Egga Utvikling, kontor på Leknes  

Bakgrunn: Reiseliv i Nores før hun flyttet hjem til Lofoten for tre år siden 

Jobber med: Reiseliv, fiskeri og LoVe Food. Prosjekter bl.a. Birds and Wildlife Andøy, DIP-prosessen for Holmen Lofoten (Storbrygga i Moskenes), forskningsdagene på Vestvågøy og søknadsarbeid mot Innovasjon Norge og Kulturminnefondet  

Oppvokst: Leknes. Bodde i Oslo og Stavanger fra hun var 18, flyttet hjem for tre år siden 

Bor: I barndomshjemmet på Leknes - enebolig med stor hage, jordbærland, rabarbra, rips, stikkelsbær, bringebær og gressløk.

Familie: Mamma til Live (6). Katten Søtnos (1)  

Superkraft: Å skape tillit og å oversette det kompliserte til klarspråk  

Drømmekunder: Holmen Lofoten, Kvitnes Gård, matprodusentene i LoVe Food og Lofoten Hestesenter  

E-post: inger@egga.no