25 år med Egga
Menneskene, valgene og veien videre.
Hvem er menneskene som har formet Egga gjennom 25 år? Hva har drevet dem – og hvilke valg mener de er avgjørende for å utvikle nord? Vi har snakket med noen av de som har jobbet for oss og med oss. Dette er historien om kultur, mot til å tørre å tenke nytt og strategiske veivalg – og hva som må til for å holde kursen fremover.
Viggo - Han satt stille i båten
- men styrte likevel kursen for oss alle.
La deg ikke lure av det lune smilet og praten om epletrær og napoleonskaker. Viggo Johnsen er intet mindre enn en av arkitektene bak fiskerinæringens posisjon i nord. Og han er også en av arkitektene bak Egga Utvikling.
Det var ingen tvil da vi skulle se på historien til Egga Utvikling. Vi måtte ta en prat med Viggo. Han føles som selve DNA-et vårt. Hans stødige måte å jobbe fram løsninger på. Hvordan han kommer inn i rom der folk ikke er enige, men går ut med en løsning som alle vil ha.
Det er noe med Viggo. Han vinner rommet på en veldig stille måte.
Vi møter ham på kontoret vårt i Bø i Vesterålen - en kommune der han tidligere var ordfører i flere perioder. En kommune der han nå forsøker å være pensjonist. Vi legger vekt på ordet forsøker. For å dempe denne mannens engasjement for fiskeri er umulig. Det går ikke lang tid før han vil diskutere dagens premisser for fiskeriene med oss, men det er ikke derfor vi er der.
Vi har nemlig hørt gjetord om oppstarten - starten på det vi i dag kjenner som Egga Utvikling, tidligere kjent som Vesterålen Fiskeripark. At ideen ikke kom fra et byrå eller et konsulentmiljø. Den kom som et samla opprop fra kaia.
- Det er det dere skal være mest stolte av i Egga. At det var fiskerne selv som tok initiativet. De så at det trengtes en felles arena for kompetanse, utvikling og samhandling - både på land og til havs. Fiskerinæringen endret seg raskt. Ny teknologi kom til, kravene ble strengere, og konkurransen økte. Egga oppsto som et krav fra aktørene selv, sier Johnsen.
Stahet lønner seg når oppdraget er rett.
Gjennom første halvdel av 1990-tallet ble idéen modnet og forankret i Samarbeidsnemnda for fiskeriene i Vesterålen. Det ble oppturer og nedturer – gjenoppreisning, motvind og medvind. Så tok regionrådet over stafettpinnen, og daværende sekretariatsleder Geir Markussen spilte en sentral rolle i å lose det fram til etablering.
Viggo Johnsen
“Det er ingen tvil om at stahet lønner seg når oppdraget er rett for hele regionen. Spesielt Øksnes fiskarlag ga seg aldri, fordi de visste at dette måtte komme på plass for å sikre utvikling i regionen. Uten næringsaktører som for eksempel Svein Hanssen, som gikk inn med betydelige midler, hadde det heller aldri gått.”
Kommuner, bedrifter og fylkeskommunen bidro med penger til å starte opp. Og slik – langsomt og med trass – ble det første kapitlet skrevet i det som senere skulle bli Egga Utvikling. Så kommer det fram mellom linjene:
Den som holdt i møtene i Samarbeidsnemnda for fiskeriene – hvem var det? Jo, Viggo. Han som vever løsninger for andre.
Det er sånn han opererer, og det er DNA-et til Eggakulturen vår.
Å legge stein på stein – men aldri glemme hvor man kom fra.
Da han selv gikk av som ordfører i Bø i 2007, gikk han inn som seniorprosjektleder i Egga - en rolle han skulle ha i femten år.
- De første årene var beintøffe. Økonomien var trang, og vi hadde få ansatte. Det tok tid å bygge opp tillit og oppdrag. Men det var kanskje nettopp derfor vi lyktes, sier Johnsen.
De måtte bevise livets rett hver eneste dag og legge stein på stein i grunnmuren til Egga Utvikling – men alltid med det samme fokuset:
Husk hvem som kjempet for oss. Husk hvem vi er her for. Å skape reell forskjell for næringsaktørene er alltid førsteprioritet.
Viggo står bak en rekke prosjekter som virkelig har vist seg å gjøre akkurat det. Så hva er han mest stolt av selv?
Han ser ut av vinduet og humrer. Han synes det er vanskelig å velge, for han elsker å få bidra. Men det er ett prosjekt som ligger tett til hjertet – ett som banet vei for andre.
Nemlig Sea-Pro-prosjektet. Et prosjekt der restråstoff fra fiskeindustrien, som tidligere ble sett på som avfall, ble omgjort til verdifullt råstoff og ny næring. Det har i etterkant inspirert mange aktører til å tenke nytt om restråstoff, og det er sånt som gir næring til drivkrafta til Viggo: å vise hva som er mulig.
- Ja, og jeg er skikkelig stolt av utviklingen av et nytt veiesystem for fisk, som i dag brukes over store deler av landet. Det viser hva som skjer når man kobler praktiske behov med riktig kompetanse, sier Johnsen.
25 år: På jobb for næringa – alltid.
Han skulle bare være i Egga Utvikling i ett år. Det ble 15 år. Han så hvordan Vesterålen Fiskeripark ble fusjonert med Hadsel Vekst og Fabrikken Næringshage. Han så Egga Utvikling bli til den samlende, strategiske partneren som det er nå – med kontorer over hele Lofoten og Vesterålen.
- Det som fikk meg til å bli? Kaffekoppene, prosjektene og folkene. Det er noe helt spesielt med miljøet i Egga. Når noen slutter, kommer det alltid inn noen som er minst like hyggelige og dyktige. Det rause arbeidsmiljøet er det som gjødsler prosjektene og gjør at folk har lyst til å jobbe hos Egga, sier Viggo.
I 2025 runder Egga 25 år. Johnsen er ikke i tvil om hvorfor det har holdt – og hvorfor det fortsatt trengs.
- Egga ble ikke etablert for å tilfredsstille krav i en rapport. Det ble etablert fordi det var nødvendig. Det kom fra virkeligheten, ikke fra en skrivebordsvisjon. Vi har aldri gått rundt og definert oss som eksperter, men som håndverkere som har lyst til å få til noe skikkelig – noe som betyr noe, sier Viggo.
Han smiler og ser ut av vinduet, der sjøen ligger som et blankt ark.
- Fundamentet har ikke endret seg. Egga er folk som bryr seg. Folk som vil utvikle. Og - kanskje viktigst av alt - folk som faktisk tar tak. Jeg tror de fiskerne som krevde at Egga skulle oppstå, er mektig stolte av hva de kjempet for, sier Viggo og smiler lunt.
Så tusler han videre – inn i et nytt møte om fiskerienes premisser. For han gir seg aldri. Han har alltid et oppdrag: å gjøre nord litt bedre enn i går. Akkurat som vi i Egga har. Takket være arkitekten vår.
Da Viggo fikk denne til gjennomlesning, gav han beskjed om at det var altfor for mye skryt av han. Et mer Viggo-svar kan man ikke få, og bekrefter slagordet vi satte på veggen da han pensjonerte seg:
Alltid vær deg selv, med mindre du kan være en Viggo. Vær da en Viggo.
